Tidlig språkstimulering og livslang læring – en kunnskapsoversikt
Av Vibeke Grøver Aukrust ansatt ved Pedagogisk forskningsinstitutt - Universitetet i Oslo

Rapport utarbeidet for Utdannings- og forskningsdepartementet

Forord

Denne rapporten er skrevet på oppdrag fra Utdannings- og forskningsdepartementet høsten 2005. Utgangspunktet for oppdraget var et ønske fra departementets side om å få en gjennomgang av foreliggende forskning på feltet språkstimulering og livslang læring. Det ble fra departementets side uttrykt ønske om et oppdatert kunnskapsgrunnlag i forbindelse med et mer langsiktig arbeid rettet mot sammenhenger mellom tidlig språklige erfaringer og senere læringsbetingelser. Målsettingen med rapporten er å gi en framstilling av hva internasjonal forskning pr i dag har generert av kunnskap på feltet. Utdannings- og forskningsdepartementet har finansiert arbeidet med denne rapporten. Oslo, 6. desember 2005 Vibeke Grøver Aukrust Professor ved Pedagogisk forskningsinstitutt, Universitetet i Oslo 2

Innhold:

Sammendrag
Kapittel 1. Innledning
Utfordring og problemutforming
Problemutformingens begrunnelse
Utvalg av forskningslitteratur – hva slags studier kan bidra til å kaste lys over problemstillingen? Forskningsmetodiske utfordringer
Utvalgsproblemer: Hvem er det forsket på?
Rapportens oppbygging

Kapittel 2. Å lese og lære av tekster – faktorer bak variasjon og stabilitet
Hva er lesing?
Variasjon i leseferdigheter
-      Teksten – kilde til variasjoner mellom lesere
-      Selve leseaktiviteten – kilde til variasjoner
-      Leseren og forhold som virker inn på variasjon
Stabilitet i leseferdigheter
Oppsummering – faktorer som forklarer variasjon og stabilitet i leseferdigheter

Kapittel 3. Hvilke språklige ferdigheter i førskolealder understøtter barns leseferdigheter på høyere klassetrinn?
Fonologisk bevissthet i førskolealder og leseferdigheter
Talespråk i førskolealder og leseforståelse
-      Syntaks
-      Genreferdigheter og diskursive ferdigheter
-      Vokabular
-      Harvard University’s Home-School Study of Language and Literacy
-      Cunningham og Stanovich: relasjoner mellom lesing ved skolegangens begynnelse og slutt
      Sammenhenger mellom affektiv kvalitet i barnets samhandling med andre og språklig læring
Hvordan framtrer sammenhengene mellom fonologisk bevissthet og lesing og mellom vokabular og lesing for tospråklige barn?
Oppsummering – Hvilke språklige ferdigheter i førskolealder understøtter barns leseferdigheter på høyere klassetrinn?

Kapittel 4. Konklusjoner og forskningsbehov
Språk og livslang læring: hovedfunn og metodiske vurderinger
Utvalg- og gyldighetsproblemer
Hvilke spesifikke aspekter ved barns språk i førskolealder er sentrale i et langsiktig perspektiv? Forskningsbehov

Litteratur

Sammendrag

Læring i kunnskapssamfunnet er mediert gjennom språklige og symbolske ressurser. God tekstforståelse en forutsetning for å tilegne seg kunnskap og lære innenfor de fleste virksomhetsområder. Rapporten søker å belyse sammenhenger mellom tidlig språkstimulering og livslang læring gjennom følgende problemstilling: Hvilke språklige erfaringer i førskolealder forbereder barn for å lese og lære av komplekse tekster på høyere klassetrinn? Barns og ungdoms kompetanse i tekstbasert læring bestemmes av en rekke ulike faktorer knyttet til leseren, til teksten og til selve leseaktiviteten, samt den sosiale og kulturelle kontekst lesingen inngår i. Ungdoms leseferdigheter viser stor variasjon fra person til person og betydelig stabilitet hos den enkelte når tidlige utviklingsfaser sammenlignes med senere.

Barn som får optimale muligheter for å utvikle sin fonologiske bevissthet (bevissthet om det språklige lydsystemet) og sitt talespråk (forståelse av språklig mening) før skolestart er best rustet til å utvikle seg til å bli dyktige tekstbrukere. Fonologisk bevissthet er viktig for begynnerlesing. Talespråket i førskolealder viser flere relasjoner til moden leseforståelse. Det mest robuste funnet gjelder sammenhenger mellom vokabular ved overgangen fra barnehage til skole og senere leseforståelse.
Barns vokabular i barnehagealder fremmes når barnet eksponeres for et rikt vokabular i kontekster med mye fortolkningsstøtte og inviteres til å delta i kognitivt utvidende samtaler om tema som interesserer barnet, inkludert samtaler over bøker og andre tekster. Slike språklige erfaringer utvikler de sidene ved barnets talespråk som er viktige for tekstforståelse på senere utviklingstrinn for både første- og andrespråkbrukere. Barns vokabular viser relativ stabilitet fra slutten av barnehagealderen og fram mot voksen alder i den forstand at barn som har et lite vokabular når de begynner på skolen også med sannsynlighet har det ved avslutningen av sin skolegang, og motsatt; barn som har et godt utviklet vokabular i tidlig alder ser ut til å fortsette å videreutvikle det slik at de går ut av skolen med et høyt vokabular og god leseforståelse. Det ser ut til at barn som tidlig får tilstrekkelig stimulering og utviklingsstøtte til å utvikle sitt talespråk, vil påbegynne læringsforløp som understøtter senere læring.

Rapporten identifiserer avslutningsvis følgende forskningsbehov: forskning på sammenhenger mellom tidlig språkutvikling og senere tekstbasert læring for ulike grupper av barn, forskning på lærerutdanning og profesjonsutvikling og forskning på sammenhenger mellom språk og motivasjon.Tekstbasert læring hos ungdom og voksne krever en rekke språklige ferdigheter, men også motivasjon for slik læring.

Læs hele rapporten ved at vælge "Gem som Word eller PDF i toppen"